11 mai TILBAKEBLIKK PÅ EN HISTORISK SESONG – DEL 2

I den første delen av vårt tilbakeblikk på sesongen 2018/19 så vi nærmere på seriespillet, og noen av hendelsene som var mest fremtredende i sesongen som gikk. I del to skal vi ta for oss sluttspillet, og mimre litt om det som skjedde i perioden fra serien ble avsluttet og frem til mandag 15. april.

KVARTFINALENE
Mens ryddefolket fra junioravdelingen ryddet tribunene for søppel fra de 1041 fremmøtte tilskuerne som hadde sett gutta slå Stjernen 6-3 i Askerhallen, fulgte gutta avslutningen på kampen mellom Sparta og Stavanger i garderoben. Stavanger kjempet med Storhamar om andreplassen, men lå under 3-4 mot Sparta inn i siste spilleminutt i Sparta Amfi. Siddisene tok ut keeper, og utlignet til 4-4 med kun 21 sekunder igjen av perioden. Sparta trakk imidlertid det lengste strået, og Quenneville kunne sette inn seiersmålet 4.06 ut i sudden. Det betydde at seriemester Vålerengen kunne velge motstander først, og ikke overraskende valgte de korteste reisevei og Manglerud Star som sin kvartfinalemotstander. Storhamar kunne velge mellom Østfold-lagene Stjernen og Sparta, og valgte de rødkledde fra Fredrikstad. Stavanger hadde valget mellom oss og Sparta, og det ble Østfold-tur også på dem.

Endre Medby setter inn 1-0!

Fra semifinalene mot Lillehammer i 2016/17. Foto: Finn Eriksen

 

Dermed var det klart for gjensyn mellom semifinalistene fra 2016/17, en serie hvor vi vant 4-1 i kamper etter at Lillehammer vant den første kampen i Askerhallen 2-1. Vi fulgte opp med fire strake seire, hvorav to sterke borteseire i Kristins Hall som endte 8-4 og 6-0 i vår favør.

Ettersom Lillehammer tok det mange anser som den viktige 4. plassen denne sesongen, hadde de fordelen av å starte på hjemmeis. Men i dette sluttspillet skulle gutta våre snu opp ned på “hjemmebanefordelen”, og innførte den historiske “bortebanefordelen”!

 

ENDRE ÅPNET SHOWET
En som alltid får litt ekstra oppmerksomhet når vi spiller mot Lillehammer, er vår #55 Endre Medby. Med lillebror Jonas Medby (også #55) i forsvaret hos Lillehammer, var det nok mange som fulgte ekstra godt med når det var to nummer 55 som barket sammen.

Etter en første periode i Eidsiva Arena hvor vi kom klart best i gang og vant skuddstatistikken 14-5, tok det bare drøye 2 minutter før det første målet kom. Og hvem andre enn vår egen #55, Endre Medby, var det som var sist på pucken! Assistert av Sean McMonagle og Fredrik Lystad Jacobsen kunne Endre juble mot sitt tidligere lag, men førsterekka til Lillehammer skulle fort stilne jubelen hos de tilreisende fra Asker. I løpet av under fem minutter av midtperioden hadde Benik og Cangelosi snudd kampen, og hjemmelaget kunne gå til pause med ledelse 2-1.

Endre Medby

Endre Medby

At våre gutter ofrer alt, og ikke gir opp, er Fredrik Lystad Jacobsen et lysende eksempel på. Etter en litt skuffende sesong så det ut til å ha løsnet for Fredrik mot slutten av seriespillet, men etter å ha dekket to skudd hvor ett traff hånda og brakk en finger, måtte han gå av isen – og det skulle gå en måned før vi så han tilbake på isen igjen.

En annen som steppet opp og viste seg frem i dette sluttspillet var Mikkel Christiansen. Mot slutten av midtperioden var det imidlertid med et ørlite negativt fortegn, ettersom han måtte sette seg i utvisningsboksen for slashing. Og det ble ikke bedre da han fire sekunder før pause fikk selskap av Garret Thompson som gjorde at vi måtte starte tredje periode i 3 mot 5. Gutta gjorde imidlertid jobben i undertall, og da Mikkel kom ut på isen 44 sekunder ut i perioden kontret han like greit inn utligningsmålet. Stillingen holdt seg ut perioden, for til tross for at Lillehammer hadde flust med utvisninger i perioden greide ikke vi å få orden på overtallsspillet vårt.

Avgjørelsen skulle komme bare 30 sekunder ut i sudden, og den var det Malmö-pojken Hampus Gustafsson som sørget for. Dermed hadde gutta tatt den første, og viktige, borteserien i best av syv-serien, men det skulle ikke bli den første borteseieren i denne serien skulle det vise seg!

Nå ventet en lang busstur på gutta, som på grunn av “Kong Vinter” ikke ankom Asker før langt på natt. Ikke optimal oppladning foran det tette kampprogrammet som ventet, men det skulle mer til enn litt snø for å knekke Askers Store Stolthet.

 

Det går til tider hardt for seg foran mål - selv etter at dommerne har blåst av. Foto: Finn Eriksen

Det går til tider hardt for seg foran mål – selv etter at dommerne har blåst av.
Foto: Finn Eriksen

 

“EN LITEN MARATON…”
Det første oppgjøret endte altså med seier i sudden, og etter et jevnt oppgjør i Askerhallen skulle også den andre kampen gå til ekstra perioder. Etter et kjempepass fra Hampus Gustafsson, setter Sebastian Johansen inn 1-0 med sin “spesialfinte” (som nå alle keeperne i GET kjenner til, skulle en tro….). Lillehammer utlignet så til 1-1 før Sean McMonacle igjen brakte oss tilbake i føringen i Power Play. Men Lillehammer svarte bare drøye to minutter senere, og ettersom det ikke ble flere mål i ordinær tid, måtte lagene ut i overtid. Mye overtid….. 4. periode ble målløs, og da også 5. periode forløp uten scoringer var det nok flere som begynte å tenke tilbake på kampen mellom Storhamar og Sparta som fortsatt står i Guinnes Rekordbok som den lengste hockeykampen som er spilt. Den varte i 3 timer og 37 minutter…..

Krampe meldte seg hos flere av spillerne på begge lag etterhvert som kampen skred frem, og det var nok med noe blandede følelser hos våre da Bowles 3.03 ut i 6. periode satte inn vinnermålet. Dermed var lagene like langt, og Lillehammer hadde gjort som oss – utnyttet bortebanefordelen….

 

Nicklas Dahlberg Foto: Finn Eriksen

Nicklas Dahlberg
Foto: Finn Eriksen

 

DAHLBERG MURER IGJEN
De fleste vet at Nicklas Dahlberg er en god keeper. Eller – let me rephrase that  – en meget god keeper! Etter å ha vært utsatt for både sykdom og skader i begynnelsen av sesongen, var det en svært så kamplysten og forberedt sisteskanse vi fikk se i sluttspillet. I det tredje oppgjøret mot Lillehammer fikk vi se meget godt forsvarsarbeid av utespillerne, og ditto keeperspill av nevnte Dahlberg. Patrick Bovim scoret noe så sjeldent – for hans del – som et mål i midtperioden, men Lillehammer svarte og utlignet da 35.36 var spilt av kampen. Flere mål fikk vi ikke i løpet av de første 60 minuttene, til tross for at hjemmelaget hadde 39 avslutninger på mål, og dermed gikk kampen nok en gang til overtid. I 4. periode kom det ytterligere 17 avslutninger fra Lillehammers side, uten at de greie å overliste Nicklas Dahlberg, men på motsatt ende av isen var det ingen hos hjemmelaget som greide å stoppe Kyle Bonis. Assistert av Basse og Medby satte canadieren inn vinnermålet, og det skulle ikke bli det siste avgjørende målet som skulle komme fra den karen!

 

Det gjør ikke noe om alle kampene ender med borteseier – for da vinner vi til slutt!

 

Hjemme i Askerhallen i kamp fire slo laget fra OL-byen tilbake nok en gang, og vi måtte nøye oss med en lekker straffescoring fra Sean McMonagle som eneste lyspunktet for vår del. Kampen sto og vippet på 1-2, men gjestene scoret to mål i løpet av kampens siste 90 sekunder, og utlignet dermed til 2-2 i kamper.

 

Backen McMonagle gjør ingen feil på straffeslaget. FOTO: Finn Eriksen

Backen McMonagle gjør ingen feil på straffeslaget. FOTO: Finn Eriksen

 

Lagene returnerte til Eidsiva Arena for den femte kampen, og “alle” forventet at hjemmelaget skulle snu trenden med borteseire, for kunne rekken med borteseire egentlig vare?

I den første perioden byttet lagene på å lede, og etter at Benik hadde gitt hjemmelaget ledelsen kom det scoringer fra Viktor Granholm og Endre Medby, før Hickman og Benik igjen sørget for 3-2 ledelse for hjemmelaget etter at første periode var ferdigspilt. Men en av sluttspillets kometer, Mikkel Christiansen, som hadde kommet inn og fått spille power play, sørget for balanse i regnskapet drøye syv minutter ut i midtperioden. Deretter fulgte et scoringsshow av rekka med Hampus, Bonis og Sebastian Johansen, og i løpet av snaue seks minutter sto de tre herrene for tre scoringer. To av Hampus Gustafsson og ett av Sebastian Johansen, sistnevnte med sin sedvanlige finte – alle tre assistert av vår beste poengplukker i serien, Kyle Bonis. Tredje periode endte 1-1, hvor Viktor Granholm setter siste i åpent bur. Dermed ender det med seier 7-4, og nok en borteseier.

 

Sebastian Johansen gjør sin "varemerke-finte" Foto: Henning Ekeli

Sebastian Johansen gjør sin “varemerke-finte”
Foto: Henning Ekeli

 

Hjemme i Askerhallen skulle dessverre ikke trenden med borteseire snu, for selv om vi scoret tre mål i midtperioden (Granholm, Bonis og Kristiansen) så greide Lillehammer å putte seks – og den sjette borteseieren av seks mulige var et faktum!

Som gutta sa det; “Det gjør ikke noe om alle kampene ender med borteseier – for da vinner vi til slutt!”

 

– UTROLIG STERKT Å DRA I LAND DEN
Dermed var det duket for retur til Lillehammer, og den syvende og avgjørende kampen. Vi skrev følgende i referatet fra kampen, og ser ikke at vi kan beskrive det bedre nå:

Hjemmelaget tok ledelsen på en “vinglepuck” som vår sisteskanse dessverre ikke greide å stoppe – og dermed ble det en litt kjedelig start på kampen for vår del. Lillehammer førte kampen de første minuttene, men våre kom mer og mer med etterhvert som perioden skred frem. Etter 8-10 i skuddstatistikk i første periode, skulle gutta rulle frem kanonene i midtperioden. Hjemmelagets keeper, Bengtsberg, hadde mer enn nok å gjøre, og reddet hele 21 skudd i løpet av 20 minutter. Det så lenge ut til at han skulle greie å holde nullen, men til slutt sprakk den – heldigvis! Assistert av gårsdagens bursdagsbarn Cato Cocozza og og Sean McMonagle kunne Mikkel Christiansen sette inn utligningen etter 45.55 var spilt, og drøye seks minutter senere prøver Kåsastul på skudd, kølla knekker, Petter Kristiansen får vippet pucken videre til Mats Frøshaug som banker den opp i nettaket!

Vi vinner kampen 2-1, og skuddstatistikken solide 43-21, og det var ikke tvil om at det var lettelse både blant spillere og ledere, og vi tror Vidar Wold gråt sine første tårer i sluttspillet den kvelden på Lillehammer. For Mikkel Christiansen ble det også en kamp han vil huske lenge. For når vi spør han om det er noe han husker spesielt fra sluttspillet, så er det kamp syv mot Lillehammer han trekker frem.

– Kamp syv på Lillehammer var spesiell, synes jeg. Utrolig sterkt at vi klarte å dra i land den. Det var den første kamp syv for mange, tror jeg, og det ble et fint minne, sier Mikkel.

 

Takk til alle Frisk-supportere som tok turen til Lillehammer! FOTO: Arild Åssveen | Maxiprint

Takk til alle Frisk-supportere som tok turen til Lillehammer!
FOTO: Arild Åssveen | Maxiprint

 

VÅLERENGEN NESTE
Det kom ikke som noen stor overraskelse på noen da Vålerengen valgte oss som semi-finale motstandere. De hadde hatt en relativt enkel oppgave mot Manglerud Star i sine kvartfinaler, men måtte spille fem kamper etter at de noe overraskende tapte 2-1 i kamp to. Men de øvrige kampene vant de med solide sifre, og fikk dermed noen ekstra hviledager før de skulle møte oss.

Ut fra resultatene i serien, hvor Vålerengen hadde tatt seks av seks mulige seire, i tillegg til at gutta våre hadde hatt et tøffere kampprogram så langt, så var det nok få, om noen, som utenfor Frisks egne rekker hadde tro på våre helter. Men gutta skulle imponere alle – og det skulle starte allerede 21. mars i Furuset Forum!

Viktor Granholm banker inn utligningsmålet. Foto: Finn Eriksen

Viktor Granholm banker inn utligningsmålet.
Foto: Finn Eriksen

Man kommer ikke unna at Oslo-laget har en førsterekke som er vanskelig å stoppe, og etter de første 20 minuttene i Forum hadde nevnte førsterekke vist seg frem flere ganger – men kun én gang fant hjemmelaget veien forbi Nicklas Dahlberg på totalt 17 forsøk. Vi har også spillere som vet veien til målet, og med hva som sannsynligvis er GET-ligaens råeste håndleddskudd banker Viktor Granholm inn utligningen drøye halvveis ut i midtperioden. Bare tre fattige sekunder før periodeslutt er imidlertid nevnte førsterekke frempå igjen, og Tobias Lindström kan sette inn 2-1 til hjemmelaget. Tredjemann på rekka, Rasmus Ahlholm, ville være med på leken, og økte til 3-1 6.20 ut i tredje periode, men våre gutter ga på ingen måte opp! Garrett Thompson satte inn reduseringen med en elegant backhand, og med snaue åtte minutter igjen av perioden var det Endre Medby som kunne juble for utligningen til 3-3!

Dermed ble det nok en kamp som gikk til forlengelse, hvor første målet vinner, og etter 10.39 kunne de tilreisende supporterne på et vaklevorent stillas slippe jubelen løs hos bortesupporterne! Mikkel Christiansens lange kølle fikk pirket pucken i mål, og dermed kunne vi logge nok en borteseier i historibøkene!

 

Mikkel Christiansen jubler for vinnermålet i kamp 1. Foto: Finn Eriksen

Mikkel Christiansen jubler for vinnermålet i Furuset Forum.
Foto: Finn Eriksen

 

“EVERYBODY IN THE ROOM KNEW WE COULD WIN THE TITLE!”
Vi ønsker ikke å foregripe historien på noen måte, men med fasit i hånd var det nettopp denne kampen Kyle Bonis husker best (utenom den aller siste).

– Jeg husker godt følelsen etter den første seieren mot “Valrenga”, som Kyle velger å kalle dem.

– Alle i rommet visste da at vi kunne vinne tittelen, og etter den kampen endret vårt tankesett og vår mentalitet seg, og vi bare visste at vi kunne vinne dette!

Men fortsatt gjensto det mye hockey!

 

TO PÅ RAD FOR IDRETTSFORENINGEN
I kamp to hjemme i Askerhallen var det Hampus Gustafsson som førte oss i ledelsen like før halvspilt kamp, men tre kjappe mål fra Idrettsforeningen i sluttminuttene av perioden greide aldri gutta å hente inn. Victor Björkung skapte et lite håp da han reduserte til 2-3, men Tobias Lindström kunne fastsette sluttresultatet til 2-4 med snaue fire minutter igjen av kampen.

To dager senere var det igjen klart for kamp i Furuset Forum, og for første gang i dette sluttspillet skulle det komme en hjemmeseier. For selv om gutta snudde kampen etter at Trygg hadde gitt hjemmelaget ledelsen, hvor Geheb først truet pucken forbi Søberg og Victor Björkung prikkskyter pucken i mål, så er det den forbaskede førsterekka til Vålerengen som igjen skal finne åpningen bak Nicklas Dahlberg. Røymark får æren av å sette inn seiersmålet 1.50 før slutt, og det var ikke nok tid igjen av kampen for våre til å kunne svare.

 

En innbitt Janna måtte se laget tape sin første bortekamp i dette sluttspillet. FOTO: Finn Eriksen

En innbitt Janna måtte se laget tape sin første bortekamp i dette sluttspillet. FOTO: Finn Eriksen

 

UTKLASSING I ASKERHALLEN
Kunne Vålerengen vinne hjemme, så skulle gutta vise at det kunne de også. Og det til gangs! For til tross for at vi kun fikk registrert fire avslutninger på mål i den første perioden, så skulle to av dem ende i nylonen bak Steffen Søberg! Hampus Gustafsson fikk vist nok en gang at han vet hvor målet står, og alene med Søberg viste han ingen nåde! 1-0. I Power Play har Endre Medby samme posisjon som en viss Aleksandr Ovechkin – og etter 15.26 kunne han prikkskyte inn 2-0 på ekte “Ovechkin-vis”. 2-0!

 

Hampus Gustafsson i vant positur! Foto: Finn Eriksen

Hampus Gustafsson i vant positur!
Foto: Finn Eriksen

I andre periode fortsatte gutta å kjøre over gjestene fra hovedstaden, og da skuddet fra Hampus Gustafsson går via en spretten Mikkel Christiansen og i mål, skulle det bli det første av fire mål i midtperioden! 4-0 målet kom under to minutter senere, og det var rett og slett leken klikk-klakk hockey som P, Frøshaug og til slutt Endre Medby kunne vise frem for nesten 1800 tilskuere.

Geheb, som rundet 100 kamper for klubben i løpet av sluttspillet, ville ikke være noe dårligere, og finner Nicolay Andresen som banker pucken i mål fra slottet. Det var rett og slett veldig morsomt å være Frisk-supporter denne mars-kvelden, og da Endre Medby – som sto for 2 mål og 2 assist denne kvelden – finner Anders Bastiansen, som setter et elegant “Zucca-pass” til Mikkel Christiansen som scorer – så løftet nok taket i Askerhallen seg noen centimetre. Og det taket skulle få kjørt seg i ukene som kom!

Røymark fikk sette inn trøstemålet for gjestene, mens Hampus Gustafsson fikk æren av å detronisere årets seriemester med 7-1 scoringen drøye minuttet før slutt.

Dermed var lagene like langt, og det var klart for nok en heftig bortekamp i Furuset Forum. Nok en gang skulle det bli én spiller som skulle komme i fokus; Vår sisteskanse, Nicklas Dahlberg!

 

52 SKUDD PÅ MÅL – INGEN SCORINGER

Om ikke 7-1 seieren i Askerhallen ble vendepunktet i denne semi-finale serien, så ble i hvertfall kampen to dager senere i Furuset Forum det! Etter at Sean McMonagle elegant satte inn straffe – i undertall – og samme mann finner Christian Kåsastul som scorer etter et innøvd trekk – stjålet fra motstanderne visstnok – gjorde Dahlberg en kjempejobb som bakerste mann og frustrerte Vålerengen mer og mer utover i kampen. Til tross for utrolige 52 skudd, greide ikke noen av de blåkledde å finne veien til mål. Et fantastisk forsvarsspill, og ikke minst et enormt keeperspill, skulle bli tungen på vektskålen.

3.19 ut i siste periode satte Endre Medby spikeren i kista, og evigunge Cato Cocozza fikk æren av å banke den ekstra hardt inn i kista da han greide å pirke pucken forbi Søberg! En meget sterk borteseier, og nok en puck i “sluttspillsrammen”!

 

Cato scoret 4-0 målet mot Vålerengen i semifinaleserien. FOTO: Finn Eriksen

Cato scoret 4-0 målet mot Vålerengen i semifinaleserien.
FOTO: Finn Eriksen

 

AVGJORDE HJEMME
Med ledelse 3-2 i kamper betydde det at vi med seier kunne avgjøre det hele hjemme i Askerhallen. Selv om Tobias Lindström ga gjestene ledelsen etter 6.35 av første periode, svarte våre helter med tre kjappe mål før perioden var over! Kyle Bonis banker inn utligningsmålet, Sebastian Johansen bruker spesialfinten for n’te gang og scorer et meget pent mål, og Mikkel Christiansen gjør jobben han er satt til å gjøre foran motstanderens mål og banker inn 3-1 på nok et elegant pass fra kaptein Bastiansen.

Nå er ikke Vålerengen kjent for å gi opp, noe Frisk-supportere som har opplevd Jordal Amfi-spøkelset noen ganger kan skrive under på. Så da Lindström nok en gang fant veien forbi Nicklas, var det en viss uro som spredte seg i Askerhallen. Med under syv minutter igjen å spille, var spilleren med rekordmange kamper i Frisk-drakten, Petter Kristiansen, uheldig og setter pucken over pleksiglasset. “Delay of game”, og to minutters utvisning for P. Det påfølgene overtallsspillet utnytter seriemesterne til fulle, og på stillingen 3-3 er det igjen duket for sudden i Askerhallen.

En vil tro at en spiller med over 700 kamper i Frisk-drakten opparbeider seg en viss teft for når han skal sette inn presset på motstanderen, og fem minutter ut i 4. periode viser P med all tydelighet at den teften har han! Han tar fra Vålerengen-backen pucken foran vår spillerboks, setter fart mot Søberg og finner Bonis som er på vei fremover. Bonis banker pucken i mål til ellevill jubel fra 2.276 tilskuere (minus de fra Vålerengen), og tar vi ikke helt feil så kom det noen tårer fra Vidar Wold da han innså at vi var klare for finalespill!

 

En svært lettet Petter Kristiansen jubler sammen med Kyle Bonis! Foto: Finn Eriksen

En svært lettet Petter Kristiansen jubler sammen med Kyle Bonis!
Foto: Finn Eriksen

 

Det var en veldig lettet Petter Kristiansen vi snakket med etter at seieren var et faktum.

– Det er vanskelig å sette ord på det jeg føler nå, sa Petter.

– Jeg følte jeg var tidenes syndebukk da jeg satt utvist og de scoret, så veldig deilig å se den gå inn.

For nok en gang tok gutta skalpen på Vålerengen i et sluttspill, og vi tror nok den godeste Espen Shampo Knutsen angrer på sin etterhvert berømte uttalelse i “Iskrigerne” om at de skulle velge oss hver gang. Men det er bare noe vi tror….

Tro hadde også Janna – og etter seieren i Askerhallen sa vår hovedtrener at “han hadde tro på det hele veien“.

I den andre semifinale-serien endte det også 4-2 i kamper med laget fra Hamar som vinnere. Dermed skulle Storhamar ut i sin andre finale på rad, og var i manges øyne storfavoritter til å forsvare NM-tittelen.

 

Mye følelser på benken etter at seieren var et faktum

Mye følelser på benken etter at seieren var et faktum – Foto: Henning Ekeli

 

FINALESERIEN MANGE VIL HUSKE

Det kan sikkert skrives mye om dommernes innsats i årets sluttspill – men det kommer vi ikke til å gjøre. Vi vil takke alle “pipeblåserne” for innsatsen, og innrømmer glatt at vi neppe ville gjort det bedre – selv om vi i noen svake øyeblikk skulle mene det fra tribuneplass….. Dessverre skulle årets finaleserie inneholde noen hendelser hvor dommerne fikk “kjørt seg” både på isen og utenfor, noe vi selvsagt håper at man unngår i fremtiden. For uten dommere – ingen hockey!

Så tilbake til finalekampene. Ettersom begge semifinalene ble avgjort på seks kamper, fikk lagene noen etterlengtede dager “fri” før det braket løs i CC Amfi fredag 5. april.

De fleste lag blir straffet hvis de lar Patrick Thoresen få for mye plass - også vi.... FOTO: Finn Eriksen

De fleste lag blir straffet hvis de lar Patrick Thoresen få for mye plass – også vi…. FOTO: Finn Eriksen

Det var nesten “mætt fjøs” på Hamar, med 6012 tilskuere på plass i arenaen som ble åpnet 6. desember 1992, og ble bygget for å huse kortbaneløp og kunstløp under OL på Lillehammer. Tilskuerrekorden på 7 405 tilskuere stammer fra sluttspillfinalen mot Vålerengen 28. mars 2004, så man kunne nok fått plass til noen flere om nødvendig.

De fremmøtte tilskuerne fikk se en jevn førsteperiode, og det måtte et Power Play til for at hjemmelaget kunne finne veien forbi Nicklas Dahlberg. I andre periode tok de imidlertid mer eller mindre fullstendig over kampen, og ga seg ikke før det sto 4-0 på tavla. Siste periode endte 1-1, og våre måtte innse at det andre tapet på borteis i dette sluttspillet var et faktum. Forklaringen fra Janna var at vi tapte for mange 50/50 dueller, og var litt på etterskudd hele veien. Men han lovet å rette opp det til neste kamp – og Janna holder som regel det han lover!

To dager senere var det duket for kamp i Askerhallen, og nok en gang skulle vår sisteskanse få vist seg frem til fulle! Gjestene får mulighet i overtall tidlig i første periode, og Troy Josephs utnytter overtallet og gir Storhamar ledelsen etter at bare 3.45 av perioden var spilt. Men det tok bare fem minutter før det var balanse i regnskapet, og sistemann på pucken var Garrett Thompson. Stillingen sto seg ut perioden, og i andre periode skulle det bli våre gutter som utnyttet overtallsspillet til sin fordel. Men det skulle gå drøye 18 minutter før første målet kom. Helt på tampen av utvisningstiden får Victor Björkung et befriende pass fra Mats Frøshaug, og kan prikkskyte pucken forbi Östlund. Det skulle bare gå 1.06 før 3-1 målet kom, og denne gangen var det tidligere Storhamar-spiller, Hampus Gustafsson, som limte pucken helt opp i vinkelen. I tredje periode ble vi satt under et kraftig press fra Storhamar, men storspill fra både forsvar og ikke minst vår sisteskanse gjorde at det kun var Robin Dahlstrøms skudd som fant veien forbi Dahlberg. Her ble det kjempet heroisk foran eget mål, og fra tilskuerplass ble man vitne til både fribryting, boksing og tendenser til sumobryting av spillere fra begge lag. Det lett utrolige som skjedde var at Storhamar fikk registrert 19 skudd på mål, mens vi fikk kun registrert ett. Likevel kunne Hampus Gustafsson frekt plukke opp en feilpasning i Storhamars sone, og fastsette sluttresultatet til 4-2 i åpent mål. Med en redningsprosent på 95,3% var det ikke uventet at Nicklas Dahlberg fikk bestemannsprisen også etter denne kampen!

 

Victor Björkung feiret bursdagen med å sette inn 2-1 målet. Foto: Finn Eriksen

Victor Björkung feiret bursdagen med å sette inn 2-1 målet. Foto: Finn Eriksen

 

AVGJØRENDE KAMP TRE?

Tilbake i CC Amfi forventet nok de fleste av hjemmesupporterne at Storhamar skulle slå tilbake, og det skulle bli nok et oppgjør hvor vår sisteskanse skulle vise at han er verdt hver en krone han får for innsatsen! Hjemmelaget kom til den ene store sjansen etter den andre, men “The Wall” var uovervinnelig! Hele 49 skudd ble registrert på vårt mål i løpet av 3 x 20 minutter – men ingen scoringer! I motsatt ende var det to svensker og en canadier som skulle sørge for å finne veien til mål en enkelt gang, og et relativt sjeldent 0-1 resultat i hockey var et faktum. Hampus Gustafsson finner Victor Björkung, som fikk vist at han er en tidligere løper, og med et skudd som Kyle Bonis styrer i mål ender det altså opp som vinnermålet denne kvelden. Forsvarskjempen Henrik Ødegaard minnes denne seieren som den viktigste i finaleserien.

– Den kampen som jeg husker best var 1-0 seieren i kamp tre borte på Hamar. Da gikk det nok virkelig opp for oss at dette kunne gå hele veien!

 

BRUDD I HÅNDEN STOPPET IKKE HENRIK

At Henrik er en svært viktig brikke i vårt forsvar er det ingen tvil om, og at det foregår et psykisk spill i tillegg til det fysiske i et sluttspill er det heller ingen tvil om! Hele tiden er det spillere som spiller med både mindre eller større skader, og de fleste gangene forsøker man å holde dette skjult for motstanderne. Så til våre supportere som klager over at man ikke er åpne om hvem av spillerne som er skadet, og hvor lenge de er ute, så ber vi om forståelse for at det er noe klubben ikke alltid ønsker å gå ut med i et sluttspill. Så tilbake til Henrik. Foran kamp 4 i Askerhallen hadde han fått konstatert brudd i hånden, men stilte likevel opp på oppvarmingen med hånda godt skjult i genseren. Han stilte også opp på oppvarmingen på is, men for de som fulgte godt med så kunne man se at han ikke var spesielt aktiv.

Henrik Ødegaard ble stående i spillerboksen hele kampen. Foto: Finn Eriksen

Henrik Ødegaard ble stående i spillerboksen hele kampen.
Foto: Finn Eriksen

 

Det var hett ute på isen allerede fra start, og etter bare 9 sekunder må to spillere fra hvert lag finne veien til utvisningsboksen. Kampen taper vi 1-5 etter at Petter Kristiansen scorer vårt eneste mål, og selv om Henrik får registrert 1.09 i “Time on ice” statistikken, så må vi nok innrømme at det neppe stemmer. Han ble stående i spillerboksen gjennom hele kampen, og i kamp 5 på Hamar to dager senere måtte vi klare oss uten forsvarskjempen. Tilbake på line-up’en var også Fredrik Lystad Jacobsen, men det skulle vise seg at bruddet i fingeren ikke var helt i orden, så også Fredrik ble sittende på benken.

TJ Foster

TJ Foster – Foto: Finn Eriksen

Inn på hans plass kom Max Krogdahl, unggutten som allerede har spilt mer enn 120 kamper i Frisk-drakten. Men vi tviler på at han i sitt 20 år gamle liv har opplevd en større thriller enn det han fikk oppleve i CC Amfi 13. april 2019. Her ble det en berg-og-dal bane i følelser for begge lags spillere og trenere, og for dem som husker tilbake til fjorårets semifinaler så husker man kanskje at vi ikke akkurat hadde flaksen på vår side da vi fikk annullert TJ Fosters (bildet) styring, hvor Storhamar deretter vant kampen og til slutt endte opp som norgesmestere.

Kampen startet “pent og pyntelig”, og etter første periode var stillingen 1-1 etter mål av Robin Dahlstrøm og Kyle Bonis. Igjen viste Kyle eminente avslutter-egenskaper da han kjemper seg mellom to Storhamar-backer, og får pirket pucken forbi Östlund. Da ble det stille i “fjøset”.

Hjemmepublikummet skrudde på volumet igjen da tidligere Frisk-spiller Mikael Dokken satte inn 2-1 snaue fire minutter ut i midtperioden, men ble brutalt brakt til stillhet da Christian Kåsastul banker inn returen som Östlund må gi på Mikkel Christiansens skudd. Dermed var lagene like langt, og nok en gang måtte lagene ut i sudden – eller overtid – hvor første målet vinner. Eller, første godkjente målet vinner, for å være mer presis!

 

12 PINEFULLE MINUTTER

I forvisning om at et tap kunne bli dramatisk for hjemmelaget, kom de ut “i hundre” da pucken ble droppet i fjerde periode. Etter 22 sekunder trodde alle hjemmesupporterne at avgjørelsen hadde falt, og det var øredøvende jubel fra rundt 6.000 hamarsinger. Herrene i sebrastripete drakter hadde imidlertid sett at vår keeper hadde blitt hindret innenfor det blåmerkede området, og valgte å benytte seg av video for å ta den endelige avgjørelsen. Det skulle ta over 12 minutter før avgjørelsen falt, og denne gangen var det i vår favør. Dermed måtte materialforvalterne, og pressen, stoppe pakkingen av utstyr, og kampen måtte settes i gang igjen.

2 minutter og 8 sekunder tok det fra dropp til det kom et mer enn godkjent mål. Og selvsagt var det ingen andre enn Kyle Bonis som setter pucken under loffene til Östlund. Etter en god redning fra Dahlberg setter Basse og Bonis fart fremover, og vår kaptein passer til Bonis som enten kan skyte eller passe tilbake til Basse. Han velger det første, og igjen blir det dørgende stille i fjøset – med unntak av en hysterisk lykkelig gjeng fra Asker fra sin plass bak Dahlberg.

 

Best player: Dahlberg. Guy is an animal. What an incredible performance.” Kyle Bonis om vår sisteskanse, Nicklas Dahlberg

 

_MG_0666

Askerhallen var magisk i finalespillet!

 

MAGISKE ASKERHALLEN

At vår hjemmearena er nedslitt og overmoden for utskiftning er trolig de fleste enige om. Men få arenaer er så tette og intime som vår ærverdige hall når det er fulle tribuner og stormende jubel! Noe av det våre spillere husker best fra sluttspillet er nettopp magien som ble skapt på tribunen, blant andre Mikkel Christiansen.

– Vanskelig å sette fingeren på en ting jeg husker best, for det var så mange øyeblikk på veien. Men et kult øyeblikk jeg husker var mellom 2. og 3. perioden i en av finalene i Askerhallen, hvor det var så mange folk at isen ikke tørka. Da husker jeg alle reiste seg opp og lagde helt sjuk stemning, og jeg måtte ta meg en runde rundt for å se. Askerhallen var magisk i sluttspillet, minnes Mikkel.

Henrik Ødegaard

Henrik Ødegaard
Foto: Finn Eriksen

Foran den sjette finalekampen var det hockeyfeber i Asker og omegn, og billettansvarlig kunne nok solgt mange flere billetter om plassen hadde tillatt det. For mandag 15. april skulle bli en merkedag i klubbens historie, og mange vil nok få spørsmålet “hvor var du mandag 15. april 2019” og huske det med et smil om munnen!

Det var to spillere som tidlig ga beskjed om at de skulle spille, uavhengig av skadestatus, nemlig Henrik Ødegaard og Fredrik Lystad Jacobsen! De ble tapet sammen etter beste evne, og “sendt ut i krigen”. Mens Fredrik fikk en god del spilletid, måtte Henrik nøye seg med å spille i undertall, og fikk “klokket inn” istid på 2.41 – med brudd i hånden! En som måtte se kampen fra tribunen var Endre Medby, som fikk konstatert brudd i kneskålen i den femte finalekampen på Hamar.

 

ET EVENTYR PÅ IS

Foran fullsatte tribuner var det Mats Frøshaug som assistert av Garrett Thompson og Viktor Granholm, kunne sende oss i føringen allerede etter 5.26 av første periode. Da satt Larrivée utvist for albuetakling. Nesten på samme tid i andre periode var det gjestenes tur til å score i overtall, og denne gangen var det vår Victor Björkung som satt utvist for å spille uten hjelm. Kampens første mål i spill 5 mot 5 var det Sebastian Johansen som sørget for. Etter et lekkert fremspill fra Hampus Gustafsson kunne Sebastian nok en gang vise frem finten sin, og kunne nyte en eksplosjon av følelser fra hjemmesupporterne på tribunen! Men gjestene fra Hamar ga seg ikke, og selv om lagets trolig beste spiller, Patrick Thoresen, måtte se kampen fra spillerboksen på grunn av skade, så satte de inn et offensivt press som bare en suveren keeper kunne demme opp for. Helt til det gjensto 3.27 av tredje periode…… Veteranen Lars Løkken Østli hadde notert seg for tre mål i løpet av seriespillet 2018/19, men nå fant han frem børsa og banket inn scoringen som de tilreisende supporterne fra Hamar nok trodde ville være det som snudde kampen.

For nok en gang måtte det overtid til for å få en avgjørelse, og vi lar Mikkel Christiansen beskrive hva han følte da avgjørelsen endelig var et faktum 2.19 ut i sudden! Og det overrasker vel ingen at kamp seks i finaleserien er det som alle spillerne setter høyest på listen over ting de husker best!

– Fra finalen i kamp seks så må jeg bare trekke fram stemninga nok en gang. Det kokte så sjukt i Askerhallen, og da P (Petter Kristiansen) styrte pucken inn så gikk det helt i svart og tårene trilla. Et sinnsykt øyeblikk jeg aldri vil glemme!

Servitøren var Christian Kåsastul, og det var et klassisk eksempel på hva som kan skje når man legger pucken på mål.

 

Her jubler Petter Kristiansen for det avgjørende målet i finale 6. Foto: Finn Eriksen

Her jubler Petter Kristiansen for det avgjørende målet i finale 6.
Foto: Finn Eriksen

 

Askerhallen eksploderte, taket løftet seg, og spillerne stormet ut på isen for å feire at 17 års ventetid endelig var over! Det er rett og slett umulig å beskrive alle følelsene som gikk gjennom kroppen, og når det var så enormt for en som kun er frivillig i klubben, så kan en bare tenke seg hvordan spillerne og støtteapparatet rundt laget måtte føle det!

 

Følelsene tok overhånd da NM-tittelen var klar. Her er Mikkel sammen med Martin Conradsson. FOTO: Finn Eriksen

Følelsene tok overhånd da NM-tittelen var klar. Her er Mikkel sammen med Martin Conradsson.
FOTO: Finn Eriksen

 

Nicklas Dahlberg fikk pris for MVP, den mest verdifulle spilleren i sluttspillet, og endelig kunne Anders Bastiansen heve kongepokalen og jubelen kunne slippe løs!

Det ble feiring på isen, godt støttet av Ringnes og Matchless, og senere også i Asker sentrum hvor spillerne ble møtt av syngende supportere og fyrverkeri ved midnatt før Dressmann tok regningen på Baracoa. Ryktene skal ha det til at flere “døgnet” – og først sovnet langt ut på tirsdag, fortsatt med gullhjelmen på! Vel fortjent, spør du oss!

I trenernes “tale til laget” i garderoben etter kampen hevdet Vidar Wold at han ikke hadde grått en tåre så langt den kvelden, men vi vedder en femmer på at det ikke er sant!

 

3V5A5145

 

ENSTEMMIG: DAHLBERG VAR VÅR BESTEMANN

Minnene for spillerne vil nok leve i lang tid fremover, og det er forskjell fra spiller til spiller hva de husker best fra sluttspillet. Vi spurte noen av spillerne om det var noen som de mente hadde overrasket og ville trekke frem. Førstemann ut er Mikkel Seiergren Christiansen.

– Det var mange som var med å dro lasset, men hvis jeg skal trekke fram noen så trekker jeg fram Henrik Ødegaard og Hampus Gustafsson. Ikke at det var overraskende at de leverte, men de leverte på et sinnsykt høyt nivå da vi trengte det som mest. Kamp tre på Hamar var Henrik helt sinnssyk, og Hampus var på mange måter den forwarden vi ikke kunne erstatte på et vis. Han har den x-faktoren som ingen andre har og en ro med pucken som smitter over på oss andre. Han var stor i finalen.

Hvem var vår bestemann?

– Vi kommer ikke unna at Dahlberg var vår bestemann gjennom sluttspillet, og fikk fortjent MVP. Ikke så mye mer å si egentlig, for spillet hans snakket for seg selv, avslutter nybakt norgesmester, Mikkel Seiergren Christiansen.

Vi håper Hampus får mer å juble for de kommende sesongene! FOTO: Finn Eriksen

Mikkel feiret Kongepokalen sammen med Hampus Gustafsson og Fredrik Lystad Jacobsen
FOTO: Finn Eriksen

 

Nestemann ut er Henrik Ødegaard.

– Det er vanskelig å trekke frem en enkelt spiller – vi hadde et lag som jobbet for hverandre, sier Henrik.

– Dahlberg er vanskelig å komme unna, uten han hadde vi ikke klart dette. Han var outstanding! Mikkel spilte sin livs beste hockey i sluttspillet, og jeg er veldig imponert over hans prestasjon.

– I tillegg var Hampus en nøkkelspiller for oss. Han er i min bok en komplett spiller. Lagspiller, takler, dekker skudd, setter krav til seg selv og omgivelsene sine. I tillegg produserer han poeng, fortsetter 31-åringen.

Er du enig med Mikkel når det gjelder hvem som var vår bestemann?

– Ja, Dahlberg var som sagt outstanding!

Hvordan går det med skaden?

– Hånda kjennes bedre og bedre ut, avslutter Henrik.

 

Henrik Ødegaard, her sammen med Ole Morten Furseth. Foto: Finn Eriksen

Henrik Ødegaard, her sammen med Ole Morten Furseth.
Foto: Finn Eriksen

 

Anders Bastiansen, som for første gang kan være med gutta på turen til Spania ettersom han tidligere alltid har vært med landslaget i VM, sier følgende om hva han husker best fra sluttspillet.

– Hva jeg husker best fra sluttspillet er hvordan vi aldri ga opp, og fant en vei å vinne. Mest spesielt med kamp seks var når Petter gjorde målet.

Noen av gutta som overrasket?

– Den som vel overrasket meg mest var Viktor Granholm, men i sluttspillet sto Nicklas frem, sier Basse.

 

Kyle Bonis Foto: Finn Eriksen

Kyle Bonis endte på 49 poeng i serien, og 14 (7+7) i sluttspillet. Way to go, Kyle!
Foto: Finn Eriksen

 

Kyle Bonis trekker også frem Nicklas Dahlberg som vår bestemann.

– Best player: Dahlberg. Guy is an animal. What an incredible performance.

Når vi spør hva han husker best, trekker han som tidligere nevnt frem seieren i Furuset Forum som den han husker best. Men selvsagt husker han også følelsen etter at NM-tittelen var i boks.

– Jeg husker da vi satt sammen i garderoben etter at vi hadde vunnet, hvor alle var så glade og fornøyde. Etter 27 år med hockey var dette mitt første mesterskap, og det var en fantastisk følelse!

 

Endre jubler sammen med Victor Björkung og Martin Conradsson Foto: Finn Eriksen

Endre jubler sammen med Victor Björkung og Martin Conradsson
Foto: Finn Eriksen

 

Sistemann ut er Endre Medby:

– Det jeg husker best og sitter igjen med etter sluttspillet er ingen spesiell situasjon, men mere den stemningen som var i garderoben, og hvordan alle gutta snakka og oppførte seg. Det var noe spesielt i dette sluttspillet. Vi skulle vinne, og absolutt alle hadde bestemt seg. Rart å si, og vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men jeg syns det var en helt spesiell stemning som jeg aldri har opplevd før. Det var liksom ikke snakk om noe annet enn å vinne!

Noen av gutta som du vil trekke frem som overrasket i sluttspillet?

– Vanskelig å trekke fram en som overrasket, men hvis jeg må si en så må det bli Sebastian. Livsfarlig foran mål, samtidig som han jobbet hardt etter hver puck.

Bestemann?

– Vår bestemann var soleklart Dahlberg. Man er avhengig av en bra keeper for å vinne, og det hadde vi.

 

Nicklas Dahlberg

Nicklas Dahlberg med prisen for den mest verdifulle spilleren i sluttspillet.
Foto: Finn Eriksen

 

Med det var vårt tilbakeblikk på den historiske sesongen 2018/19 ferdig, og vi håper vi ikke har glemt alt for mye. Skulle det være en hendelse eller en spiller som du mener fortjener en plass i historien, gi oss gjerne et vink.

Nå er vi i gang med en ny Silly Season, og det er alltid spennende å se hvordan laget blir seende ut når sesongen tar til igjen. I år blir det ekstra tidlig sesongstart ettersom vi også er kvalifisert for Champions Hockey League, og vi i klubben håper at mange stiller opp og lager en fantastisk stemning og ramme rundt CHL-kampene i Askerhallen! Så er du en som har lest deg gjennom denne artikkelen uten å ha vært på ishockeykamp før – så anbefaler vi deg å prøve det! Har du vært på mange kamper, men fortsatt ikke kjøpt sesongkort, så er tiden inne for å gjøre det nå!

Med det gjenstår det bare en ting: Ønske dere alle en riktig god sommer!

 

Kommentarer

kommentarer